Bulkmarkedet i bedring?

Markedet for transport av tørrlast har vært inne i en tøff periode. Nå peker eksperter på at det kan være lys i enden av tunnelen.

Kinesisk vekst og toppnotering

bulk-market-improvingIndeksen som følger et gjennomsnitt av de ulike segmentene innenfor tørrbulk kalles “Baltic Dry Index”. Den konstrueres daglig basert på input fra meglere som forhandler rater mellom skipsredere og deres kunder. Den er er ment å måle et snitt av de fire viktigste segmentene innen tørrbulk; Capesize, Panamax, Supramax og Handysize. Indeksen ble introdusert i 1985 og er kjent for sine voldsomme svingninger.

I 2008, rett før finanskrisen rammet global økonomi og handel, var indeksen oppe i en foreløpig toppnotering på 11 793 poeng. Dette nivået tilsvarer svært god inntjening for bulkrederiene. Blant annet kunne eiere av Capesize-båter, kjempene innen tørrbulk, kreve 150 000 dollar per dag. Dette var et resultat av sterk vekst i kinesisk økonomi, og et enormt behov for kull og jernmalm, for å produsere stål til å bygge landet.

Overkontrahering

Skipsredere er kjent for å notorisk overkontrahere når markedene er bra. Oppgangssyklusen mot slutten av forrige tiår var intet unntak. Da finanskrisen rammet var ordrebøkene hos skipsverftene fulle av bestillinger fra optimistiske tørrbulk-redere. Da stadig flere skip ble levert til markedet, samtidig som futten gikk ut av global og kinesisk vekst under finanskrisen, smalt det skikkelig. Baltic Dry Index falt med 94% til 663 poeng.

Overkontraheringen som ble gjort i gode tider har siden hjemsøkt markedet. Til tross for noen kortvarige oppgangsperioder, har indeksen aldri kommet seg helt. Så sent som i Februar 2016 ble ny bunnotering satt, på 290 poeng. På disse nivåene var inntjeningen til de enorme Capesize-skipene nede i cirka 500 dollar per dag.

I løpet av 2016 har markedet kommet seg litt igjen. Mot juletider 2016 lå indeksen på rundt 1000 poeng. Ordrebøkene som ble fylt under oppgangstidene, er nå nesten tømt, etter lite bestillinger under de tøffe tidene. Dette vil resultere i en svært lav flåtevekst framover, og kan love godt for et nytt oppsving de kommende årene, om etterspørselen vokser omtrent som de fleste venter.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *