Sjømannens uvaner

storiesTiden da Norge var en sjøfartsnasjon, med horder av fattige unggutter som drømte om et liv på havet, er dessverre forbi, på godt og vondt. I løpet av perioden med gedigen norsk sjøfart, som startet på slutten av 18-hundretallet, reiste enorme mengder nordmenn på havet, og møtte nye og spennende kulturer.

I tiden før mekanisert og datastyrt lasting og lossing, når lossingen og lastingen foregikk med håndkraft og kraner, hadde man gjerne noen dager på seg i hver havn. Man kunne ta seg tid til å stikke i land, til å møte søte jenter, til å ta seg noe sterkt å drikke, eller til å drive med hasard.

Det finnes mange historier om unggutter som festa vekk storparten av hyra si, ved første anledning til landlov. Deretter måtte de gamble seg gjennom resten av mannskapet, for å vinne nok penger til at festingen kunne fortsette. Vanligvis ble pengespill om bord i de norske båtene slått ned på. Som regel var enhver form for pengespill, mannskapet imellom forbudt, ikke kun fordi det var umoralskt og ukristelig, men også fordi det kunne føre til sure miner og uvennskap. Noe som man ikke trenger mer av, når man bor trangt og oppå hverandre. Likevel ble det ofte spilt i skjul og i smug. Gjerne spilltes terningspill og kort, ofte forskjellige varianter av poker.

Når det kom til offiserene så var historien en helt annen. Disse kunne gjerne bedrive pengespill på fritiden, gjerne i de egne messene, og i kasinoene som var avsatt til de ‘bedre’ lag i samfunnet. Her spilte man spill som Baccarat, Rulett og diverse andre kortspill. Kasinoene på denne tiden var noe annet enn rene spillebuler. Gjerne så hadde de scener med musikk, dansekvelder og servering av mat og drikke. De reglene som gjaldt for den ene, gjaldt ikke alltid for den andre.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *